Christian C.A. Lange
| Christian C.A. Lange | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. aug. 1810[1][2] Bærum | ||
| Død | 10. mai 1861[2] (50 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, arkivar | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Albert J. Lange | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Gamle Aker kirkegård | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Christian Christoph Andreas Lange (1810–1861) var en norsk historiker, sakprosaforfatter og riksantikvar.
Han har fått en gate i Oslo, Langes gate, oppkalt etter seg.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, utdannelse
[rediger | rediger kilde]Christian C.A. Lange var født på Stabekk som sønn av gårdbruker Balthazar Michael Lange (1782-1812) og Ovidia Margrethe Christine Messel (1787-1883). Etter artium i 1827 begynte han å studere teologi, og han tok teologisk embetseksamen i 1833. Men alt i studietida hadde han fått stor interesse for språk og historie.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1834 ble han ansatt som lærer i religion, norsk, geografi og historie ved Søkadettskolen i Stavern. Den sterke interessen for historiske kilder førte ham til København for å studere arnamagnæanske håndskrifter, og han publiserte flere mindre arbeider i «Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie» 1834-1837. Han gav ut kopiboka til Hannibal Sehested for året 1645. Han ivret for et bedre bokhandlervesen og opprettet selv bokhandel i Fredriksvern. På slutten av 1830-tallet gjorde han studiereiser rundt i Norge, og til Danmark og Tyskland. Han arbeidet med å samle stoff om de norske klostrene. I 1843 fikk han stipend for dette arbeidet.
I 1845 ble han utnevnt til riksarkivar. Det store verket hans om norske klostre gav han ut 1845–1847. Han tilhørte kretsen «den norske historiske skole» rundt Rudolf Keyser, Carl Unger og P. A. Munch, og så sin rolle i å samle og gi ut historiske kildeskrifter. Han tok initiativet til å gi «Diplomatarium Norvegicum», og hadde ansvaret for de første fem bindene.
Han var også mannen bak «Norske Rigs-Registranter» 1523-1660, men han døde like før første bindet kom ut. Som riksarkivar var han opptatt av å ordne og strukturere arkivene. Han laget "Norsk Forfatter-Lexicon 1814-1856".
Familie
[rediger | rediger kilde]Christian Lange hadde ni barn og stor etterslekt. Blant hans etterkommere kan nevnes sønnesønnen fredsprisvinneren Christian Lous Lange og dennes sønner utenriksminister Halvard Lange og skolemannen August Lange. Sønnedatteren Ellen Lous Lange var gift med forfatteren Johan Bojer. Disse er oldeforeldrene til Odd Nordstoga, ifølge TV-serien Hvem tror du at du er.
Verker
[rediger | rediger kilde]- De norske Klostres Historie i Middelalderen (1845–47, 2. omarbeidede utgave 1856)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, oppført som Christian Christoph Andreas Lange, Store norske leksikon-ID Christian_Christoph_Andreas_Lange[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Christian Christoph Andreas Lange, Norsk biografisk leksikon ID Christian_C_A_Lange, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
|
Christian C.A. Lange – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |
- Norske samlinger, bd. 2, utgitt av Lange.
- (no) Arkiv etter Christian C.A. Lange på Arkivportalen